Hva mener Humanistisk Ungdom?

Humanistisk Ungdom er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Våre politiske meninger er saker som unge humanister er opptatt av. I tillegg har vi hjertesaker som er saker som er spesielt viktig for oss.

Grunnlaget for alt Humanistisk Ungdom mener i politiske saker er hentet fra vårt humanistiske livssyn. Under kan du lese om hva vi mener i ulike politiske saker.

Hjerte tegnet med tekst som sier 'hjerlighet til viddene' i hvit neonstil på sort bakgrunn.

Våre hjertesaker:

  • Humanistisk Ungdom kjemper for et likeverdig og livssynsnøytralt religionsfag, som ikke forkynner eller forskjellsbehandler. Dette kan bidra til større mangfold og aksept for forskjellige livssyn, etter det ikke fremhever et enkelt livssyn fremfor alle andre. Et likeverdig faglig grunnlag vil gi elevene den beste muligheten for å bygge opp kompetanse og forståelse for forskjellige religioner, livssyn og filosofiske retninger. Derfor vil vi også ha større fokus på mangfold innad i store tros- og livssynsretninger.

    Siden overgangen fra KRL til RLE i 2007 har det eksistert en felles forståelse i de politiske miljøene om at faget trenger stabilitet og ro. Dette ble utfordret politisk gjennom innføringen av KRLE, hvor kristendommen får tilbake en særposisjon i religionsundervisningen. Religionsfaget har med andre ord ikke fått verken ro eller stabilitet, og skal settes ti år tilbake på grunn av ønskene til konservative, kristne miljøer.

    KRL-faget ble funnet å være i strid med menneskerettighetene i 2007, og å gjeninnføre et slikt fag er å ta religionsundervisningen flere stegtilbake. HU vil derfor jobbe mot KRLE-faget og heller evaluere RLE-faget for å gi dette bedre forankring, mer likeverdig innhold og potensiale for læringsutbytte.

    Skolens religionsundervisning skal ikke være verken forkynnende eller instruerende. Derfor burde religioner og livssyn være likestilt både i praksis og i læreplaner, slik at elevene får et likeverdig grunnlag for å vurdere egen tilhørighet, tro eller livssyn. Skolen skal ikke favorisere en tros- eller livssynsretning, og skal etterstrebe at forskjellige tros- og livssynsretninger presenteres på en rettferdig, informativ og likeverdig måte.

    Vi vil fremheve den kritiske tenkningens rolle i filosofi og etikk, både i et historisk og moderne perspektiv. Det er grunnleggende for elevene mulighet til å gjøre egne vurderinger, finne egne synspunkter og diskutere moralske og etiske spørsmål.

  • Råderetten over eget liv og egen kropp er en viktig verdi i humanismen. Enkeltmenneskets rett til et verdig liv inkluderer også retten til en verdig avslutning.  Humanistisk Ungdom vil kjempe for menneskets rett til å slippe å lide nødig smerte.  

    Aktiv dødshjelp er én av Humanistisk Ungdoms hjertesaker. Man skiller ofte mellom to former for aktiv dødshjelp: 

    1. Eutanasi: Legen gir pasienten en dødelig injeksjon. 

    1. Assistert selvmord: Legen gir pasienten en dødelig dose medisin, som pasienten kan velge selv hvor og når hen ønsker å innta. 

    Humanistisk Ungdom mener at assistert selvmord er den beste metoden for å gjennomføre aktiv dødshjelp, da det betyr at pasienten selv har kontrollen. 

    En verdig avslutning 

    Dersom du får en diagnose, jobber helsevesenet hardt rundt deg for å gjøre deg frisk. Hvis prognosene er dårlige, jobber de enda hardere. Når du går inn i livets siste fase, jobber det palliative teamet døgnet rundt for at du skal være så komfortabel som mulig. Total smertelindring og fredelig avskjed er nærmest umulig. Pasienter kan ligge i flere år i en sykehusseng med store smerter, mens deres pårørende ikke kan gjøre annet enn å hjelpeløst se på. I mellomtiden bruker helsevesenet enorme summer på å holde deg i live. 

    Innføring og normalisering av aktiv dødshjelp vil ikke bare gi mennesker med uhelbredelig sykdom i livets sluttfase en verdig avslutning uten lidelser – det vil også lette byrden både for de pårørende og for helsevesenet. 

    Alle vinner. 

    Ikke bare “statlig finansiert selvmord” 

    Det mange frykter rundt aktiv dødshjelp, er at det skal fungere som et statlig finansiert selvmord, hvor pasienter med både fysiske og mentale lidelser, eller som på andre måter har svært dårlig psykisk helse, skal få hjelp til å ta sitt eget liv. Dette er ikke det Humanistisk Ungdom ønsker å innføre. 

    Det er en selvfølge at aktiv dødshjelp ikke skal fungere som en “enkel løsning” på et vanskelig problem. En person som ønsker å benytte seg av aktiv dødshjelp, skal i samtale med lege og psykisk helsepersonell finne ut om dette er den beste løsningen. 

    En slik tjeneste skal skje under kontrollerte omstendigheter der pasienten selv, fysisk, utfører aktiviteten som medfører deres død.  

      

    • Humanistisk Ungdom krever at staten utreder hvordan aktiv dødshjelp kan tilbys pasienter med dødelige og uhelbredelige sykdommer.  

    • Humanistisk Ungdom krever at de som ønsker å benytte aktiv dødshjelp, får tilbud om samtale med en utdannet samtalepartner i forkant, for å utredes psykisk for å vurdere tilregnelighet.  

    • Humanistisk Ungdom krever at det ikke skal være mulig for leger å reservere seg mot å henvise pasienter som ønsker å ta i bruk aktiv dødshjelp, men at de kun skal kunne reservere seg mot å bistå i selve handlingen. 

  • Kvaliteten på undervisningstilbudet oppleves ofte av elevene som moraliserende og normativt. Andre opplever overdrevent informative opplegg. Humanistisk Ungdom mener at seksualundervisningstilbudet er for dårlig, og vil ha en hensiktsmessig seksualundervisning med fokus på grensesetting, mangfold, normkritikk og identitetsbygging.

    Seksualundervisningen er i dag ikke en del av lærerutdanningen og har dermed lenge vært en vanskelig del av den norske undervisningen. Dette fører til at undervisningstilbudet varierer sterkt fra skole til skole, og fra lærer til lærer.

    Humanistisk Ungdom mener at alle elever fortjener et godt og likeverdig tilbud, og ikke la tilfeldighetene av hvilken skole du går på bestemme om du får god nok seksualundervisning. Derfor vil vi gjennomføre kursing av alle lærere i seksualitet, normkritikk, identitet og grensetting.

    Humanistisk Ungdom ønsker også en stor satsning på skolehelsetjenesten, hvor elever må ha tilgang på både medisinsk personell og samtalepartnere. Vi vil at elevene skal ha noen å komme til med vanskelige spørsmål og situasjoner.

    I seksualundervisningen bør det vektlegges grensesetting og identitetsbygging, samt utfordre et heteronormativt samfunnssyn. Dagens seksualundervisning preges av et hetero- og cisnormativt syn, hvor det normale er et par bestående av en mann og en kvinne. Undervisningen handler ofte kun om forplantningslære og prevensjon. Humanistisk Ungdom ønsker at grensesetting for individet vektlegges i større grad. Undervisningen bør fokusere på relasjonen mellom mennesker og deres frivillige samvær, og ikke minst før det vises frem at det finnes flere former for samliv. Det bør også vises frem at det finnes et stort kjønnsmangfold, ikke bare mann og kvinne.

HUs politikk: a til å

  • Retten til selvbestemt abort er en sentral del av helsetilbudet for den biologiske kvinnekroppen, og ikke minst retten til å bestemme over eget liv, helse og fremtid. Å beskytte og bevare retten til selvbestemt abort er dermed ikke bare et spørsmål om kvinnekamp; det er en menneskerett. 

    Avgjørelsen om å bære frem og føde et barn skal ikke være opp til en lege, en nemnd, staten eller kirken; det er utelukkende den gravides avgjørelse. Punktum. 

    Fjern nemndene! 

    I den norske lov kan en ta selvbestemt abort til og med uke 18. Mellom uke 18 og 22 kan en abortnemd innvilge abort i tilfeller der det ikke er forsvarlig å fortsette svangerskapet. Å stille saken sin for en abortnemd vil gjøre en sårbar sak enda mer sårbar og muligens traumatiserende for den gravide.  

    Humanistisk Ungdom mener at løsningen med abortnemd er utdatert og at innskrenking av abort er et angrep på gravide. Hvorvidt en kropp skal bære frem et barn skal ikke være opp til et rom fullt av fremmede leger å avgjøre - det er utelukkende den gravides valg. 

     

    • Humanistisk Ungdom krever at Norge skal avvikle abortnemda.  

    • Humanistisk Ungdom krever rett til selvbestemt abort til og med uke 22. 

  • Artificial intelligence/kunstig intelligens traff samfunnet som en uanmeldt orkan, og har fått herje nærmest ukontrollert gjennom samfunnet som en helhet. Det er langt på tide at vi tar et steg tilbake og vender et kritisk blikk mot denne teknologien.  

    En maskin kan aldri holdes ansvarlig

    I en tid der teknologien står sterkt i samfunnet, spiller vitenskapsforståelse en sentral rolle. Det er viktig å jobbe for et samfunn der både individer og informasjonskilder stilles ansvarlige for å presentere informasjon på en måte som tilfredsstiller de vitenskapelige kriteriene. Verktøy som bruker kunstig intelligens henter uhemmet informasjon fra nettet, eller ut av løse luften, og kan derfor aldri stilles til ansvar for svarere som produseres. 

    KI utgjør dermed en av nåtidens største trusler mot kildekritikk og vitenskapelig troverdighet. Derfor må bruk av KI-verktøy reguleres og begrenses. 

    Når en robot skriver NAV-avslaget ditt

    KI har allerede gjort sitt inntog i de offentlige institusjonene, departementene og etatene. Digitaliseringsdepartementet har allerede laget en veileder for offentlig ansatte for hvordan de skal bruke KI i sin arbeidshverdag, og gir enkelt en innføring i hvordan de ansatte kan generere både bilder og tekst til sitt arbeid.  

    Dette er katastrofalt for nordmenns tillit til staten. Mange som kontakter det offentlige, har dette som siste utvei. Det kan handle om dagpenger, juridisk bistand eller hjelp til sine barn.  

    Hvor blir det av det humane grunnlaget, medmenneskeligheten og omsorgen en offentlig saksbehandler skal ha, når en maskin skal lese, vurdere og behandle en forespørsel, søknad eller spørsmål?  

    Vi vil at det offentlige skal imøtegå KI og tilhørende verktøy med stor forsiktighet, særlig når det gjelder sensitive beslutninger. 

    • Humanistisk Ungdom vil fremme varsomhet i møte med ukritisk bruk av KI, særlig i det offentlige og overfor barn og unge.   

    • Humanistisk Ungdom mener at vi trenger et totalforbud mot generativ KI i det offentlige. 

    • Humanistisk Ungdom oppfordrer det offentlige til å ha helhetlige gjennomganger og opplyse befolkningen om dataeierskap når KI tas i bruk.

    Den nye overgriperen 

    En av de mest tragiske konsekvensene av KIs allmenngjøring, er produksjonen av kunstig generert overgrepsmateriale.  

    Ved bare et par tastetrykk kan du fremstille relativt troverdige bilder og videoer av mennesker som utfører seksuelle handlinger – dine klassekamerater, kjente personer, sentrale politikere, og til og med barn. 

    Velkjente KI-verktøy fra både X og Microsoft kan enkelt fremstille overgrepsmateriale og seksuelt innhold uten særlig motstand. Forskning viser at fremstilling og deling av generert overgrepsmateriale har økt betraktelig bare de siste årene, og grensen mellom hva som er ekte og ikke blir bare mer og mer diffus.  

    KI-verktøyene henter materiale til produksjonen sin fra hele internett, men det er også mulig å laste opp bilder selv. Det betyr at hvis du noensinne har lastet opp et bilde av deg selv på internett, står du i fare for at et slikt verktøy bruker det som grunnlag innholdsproduksjonen. 

    Dette er hårreisende. Ingen skal være redd for at bildene de har tatt av seg selv, sine venner, sin familie eller sine barn skal misbrukes. Ingen skal bekymre seg for at det finnes falske seksuelle bilder eller videoer av deg, av så høy kvalitet at det er vanskelig å se om det er uekte. 

    KI-verktøy må reguleres stramt, og produksjon og spredning av KI-generert seksuelt innhold må få rettslige konsekvenser. 

     

    • Humanistisk Ungdom vil jobbe for at det blir satt i plass systemer for å gi reelle konsekvenser av å genere og dele seksuelt innhold av personer, spesielt av sårbare grupper som mindreårige og kvinner. 

     

  • Råderetten over eget liv og egen kropp er en viktig verdi i humanismen. Enkeltmenneskets rett til et verdig liv inkluderer også retten til en verdig avslutning.  Humanistisk Ungdom vil kjempe for menneskets rett til å slippe å lide nødig smerte.  

    Aktiv dødshjelp er én av Humanistisk Ungdoms hjertesaker. Man skiller ofte mellom to former for aktiv dødshjelp: 

    1. Eutanasi: Legen gir pasienten en dødelig injeksjon. 

    1. Assistert selvmord: Legen gir pasienten en dødelig dose medisin, som pasienten kan velge selv hvor og når hen ønsker å innta. 

    Humanistisk Ungdom mener at assistert selvmord er den beste metoden for å gjennomføre aktiv dødshjelp, da det betyr at pasienten selv har kontrollen. 

    En verdig avslutning 

    Dersom du får en diagnose, jobber helsevesenet hardt rundt deg for å gjøre deg frisk. Hvis prognosene er dårlige, jobber de enda hardere. Når du går inn i livets siste fase, jobber det palliative teamet døgnet rundt for at du skal være så komfortabel som mulig. Total smertelindring og fredelig avskjed er nærmest umulig. Pasienter kan ligge i flere år i en sykehusseng med store smerter, mens deres pårørende ikke kan gjøre annet enn å hjelpeløst se på. I mellomtiden bruker helsevesenet enorme summer på å holde deg i live. 

    Innføring og normalisering av aktiv dødshjelp vil ikke bare gi mennesker med uhelbredelig sykdom i livets sluttfase en verdig avslutning uten lidelser – det vil også lette byrden både for de pårørende og for helsevesenet. 

    Alle vinner. 

    Ikke bare “statlig finansiert selvmord” 

    Det mange frykter rundt aktiv dødshjelp, er at det skal fungere som et statlig finansiert selvmord, hvor pasienter med både fysiske og mentale lidelser, eller som på andre måter har svært dårlig psykisk helse, skal få hjelp til å ta sitt eget liv. Dette er ikke det Humanistisk Ungdom ønsker å innføre. 

    Det er en selvfølge at aktiv dødshjelp ikke skal fungere som en “enkel løsning” på et vanskelig problem. En person som ønsker å benytte seg av aktiv dødshjelp, skal i samtale med lege og psykisk helsepersonell finne ut om dette er den beste løsningen. 

    En slik tjeneste skal skje under kontrollerte omstendigheter der pasienten selv, fysisk, utfører aktiviteten som medfører deres død.  

      

    • Humanistisk Ungdom krever at staten utreder hvordan aktiv dødshjelp kan tilbys pasienter med dødelige og uhelbredelige sykdommer.  

    • Humanistisk Ungdom krever at de som ønsker å benytte aktiv dødshjelp, får tilbud om samtale med en utdannet samtalepartner i forkant, for å utredes psykisk for å vurdere tilregnelighet.  

    • Humanistisk Ungdom krever at det ikke skal være mulig for leger å reservere seg mot å henvise pasienter som ønsker å ta i bruk aktiv dødshjelp, men at de kun skal kunne reservere seg mot å bistå i selve handlingen. 

a

  • En viktig del av et tros- og livssynsnøytralt og -åpent samfunn, er retten til religionskritikk. Humanistisk Ungdom er jobber for alles mulighet til å uttrykke berettiget kritikk og stille spørsmål ved alle tros- og livssynssamfunns praksiser. 

    Du skal ikke misbruke Guds navn... 

    Blasfemi betyr å snakke stygt om noe som er hellig for noen. Ofte blir berettiget kritikk rettet mot religion, spøk med tro, og lignende, og oftest kristendommen, kalt blasfemisk. Dette er ikke bare feil bruk av ordets betydning, men er også skadelig for vår rett til religionskritikk. 

    Ved å kalle kritikk mot en tro blasfemi, misforstår man ordets betydning. Det å være kritisk til en religion ellet et livssyn, eller å stille kritiske spørsmål ved ritualer eller religiøse praksiser, er ikke det samme som å snakke stygt. I et demokrati har vi alle rett til å rette kritikk mot eller sette spørsmålstegn ved etablerte normer, institusjoner og praksiser. Dette gjelder særlig det som er skadelig for andre. 

    Blasfemi som juridisk middel 

    Blasfemi er et utdatert ord. I Norge hadde vi lenge en egen lov som forbød blasfemi og blasfemiske uttalelser og handlinger. Lovens mening var å verne om retten til fri trosutøvelse, og sist noen ble dømt for brudd på dette var på 30-tallet. Loven ble heldigvis fjernet i 2015. 

    Dessverre er det mange land i verden som fremdeles har strenge lover – og strenge straffer – for blasfemi. En rapport fra 2025 viser at minst 89 land over hele verden har lovgivning som forbyd blasfemi. Dette betyr at den internasjonale kampen for religionsfrihet, og retten til å ikke tro på noe som helst, er langt fra over. 

    Religionskritikk og hatprat  

    Humanistisk Ungdom kjemper for retten til å opptre såkalt “blasfemisk”. Samtidig arbeider vi hardt mot hatprat, trakassering og diskriminering på bakgrunn av religion, livssyn eller overbevisning.  

    Religionskritikk beskyttes av vår ytringsfrihet. Som borger i et demokratisk samfunn har man rett til å kritisere og stille spørsmål ved det man ønsker. I tillegg skal religiøse minoriteter vernes, og hatparagrafen skal stå sterkt i det norske samfunnet. 

    Alle har rett til å være kritiske mot en religion eller et livssyn. Ingen har rett til å true, diskriminere, forfølge eller fremme hat mot noen på grunnlag av deres overbevisning.  

    Din tro er din rett, men det er også en privatsak. 

     

    • Humanistisk Ungdom skal engasjere seg i menneskerettigheter og trosfrihet internasjonalt, spesielt retten til religionskritikk, og jobbe for å fjerne straff for blasfemiske uttalelser og apostasi. 

B

  • Demokratiet er det viktigste vi har. Det er vårt viktigste verktøy mot en mer likestilt verden, og vern om våre demokratiske verdier, rettigheter og institusjoner har aldri vært viktigere. Humanistisk Ungdom jobber stadig med å styrke demokratiet, og spesielt de unges demokratiske rettigheter og deltakelse. 

    Undervisningens rolle 

    Barn og unge tilbringer mesteparten av sin tid på skolen, hvor de får sitt første møte med demokratiske verdier, prinsipper og prosesser gjennom samfunsfagene. Derfor må vi sørge for en høykvalitetsundervisning, som gir en nøytral innføring i partipolitikk, parlamentarisme og påvirkningskrefter i samfunnet. Dette gjelder særlig i periodene før og under stortingsvalget og fylkes- og kommunevalgene.  Derfor må vi verne om og styrke skolevalgordningen, både på ungdomsskolen og i den videregående skolen. 

    Ung deltakelse 

    I Norge er det et stort problem at unge voksne ikke stemmer ved offentlige valg. Det er viktig at absolutt alle, men spesielt de unge under 35 år, bruker sin stemmerett, slik at det faktisk er fellesskapet som bestemmer hvordan landet skal styres. Vi vil ikke ha et samfunn hvor ungdom ikke deltar i demokratiet, og dermed lar den eldre garde styre. 

    Derfor må vi innføre stemmerett fra og med det året man fyller 16 år. Under kommune- og fylkestingsvalget i 2015 iverksatte man et prøveprosjekt hvor 16- og 17-åringer i utvalgte kommuner fikk stemmerett. Da valgte hele 57 % av alle denne aldersgruppen å bruke sin stemmerett, noe som var så å si det samme for resten av befolkningen. Dette viser at ungdom ikke bare vil bruke sin stemmerett på lik linje med alle andre, men at de også er interesserte i valget, påvirkning og demokratiet. 

    Humanistisk Ungdom mener at ungdom i aller høyeste grad har gjort seg fortjent til å få delta i den demokratiske prosessen og for å få lov til å påvirke samfunnet de også tross alt lever i. 

    • Humanistisk Ungdom krever at det offentlige oppfordrer unge til å bruke stemmeretten ved offentlige valg. 

    • Humanistisk Ungdom støtter skolevalgordningen, og ønsker at skolevalg skal praktiseres i alle offentlige skoler fra og med ungdomsskolen. 

    • Humanistisk Ungdom krever at alle grunnskoleelever får grundig undervisning innen partipolitikk både nasjonalt og lokalt, med et partipolitisk nøytralt prinsipp til grunn. 

    • Humanistisk Ungdom krever at ungdom skal motta god nok opplæring innen og ha stemmerett ved lokale og nasjonale valg fra og med det året de fyller 16 år. 

  • Da staten og kirken skilte lag i 2012, var meningen at Norge offisielt skulle bli et religionsnøytralt samfunn, hvor alle tros- og livssynssamfunn var likestilt. Slik ble det ikke: Den norske kirke har fremdeles høysetet i samfunnet, og er til og med favorisert i Grunnloven. Humanistisk Ungdom kjemper for å få DNK ut av Grunnloven. 

    Grunnloven lyder som følger: 

    § 2: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.  

    § 4: Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.  

    § 16 : Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov.  

    Dette høres neppe ut som grunnloven til verdens mest demokratiske og likestilte land, hvor kongen selv trekker frem at nordmenn tror på både Gud og Allah, Altet og Ingenting. 

    Det er ikke riktig at en tro som kun en brøkdel av Norges befolkning deler, skal få æresplass i hele landets grunnlov. Det er ikke rettferdig at et trossamfunn med stadig dalende medlemstall skal få stå først i køen med den største pengesekken når statlige midler deles ut. Det er helt bakvendt at kongen, og hans tronfølgere, er bundet til denne troen.    

    Staten skal ikke tro 

    Humanistisk Ungdom ønsker et demokrati bygget på likestilling, rettferdighet og jevn fordeling av ressurser, etter gode sosialdemokratiske skikker. At én trosretning og ett trossamfunn skal få særstilling i vår viktigste lov, er ikke bare urettferdig – det er direkte menneskerettighetsstridig: 

    I 2018 fikk Norge kritikk fra FNs menneskerettighetskomité nettopp fordi Grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16 går på akkord med nordmenns rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Ikke bare er en grunnlovfestet fellestro og folkekirke gammeldags, umoderne og lite representativt for dagens Norge - det er faktisk menneskerettighetsstridig. 

    La kirke være kirke, stat være stat 

    Humanistisk Ungdom er langt ifra anti-kristne, eller imot at Den norske kirke skal eksistere. Tvert imot er vi for et tros- og livssynsmangfoldig samfunn hvor alle har rett til å praktisere sin tro slik de i ønsker i samfunn og tilhørighet med andre. Vi ønsker kun at alle tros- og livssynssamfunn skal behandles likt, og at ingen enkeltsamfunn skal få særskilt stilling – spesielt ikke i selveste Grunnloven. 

    Vi kjemper for et samfunn hvor alle religions- og livssynssamfunn er likestilte og likeverdige, også i lovens øyne. Vi krever at paragrafer som favoriserer én religion og ett trossamfunn fjernes. Dette er ikke bare en symbolsk handling: Detvil også sørge for at tros- og livssynssamfunn mottar statlig støtte på lik linje med den såkalte “folkekirken”.  

    Det er på høy tid at kristendommen abdiserer fra sin æresplass i Grunnloven – vi krever en Grunnlov for alle! 

     

    • Humanistisk Ungdom krever en verdiparagraf med konkrete felles verdier, ved å fjerne «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», fra §2. 

    • Humanistisk Ungdom krever trosfrihet for Norges monark, ved å fjerne §4 fra Grunnloven («Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion»). 

    • Humanistisk Ungdom krever slutt på favorisering av Den norske kirke over andre tros- og livssynssamfunn i Grunnloven, ved å fjerne setningene «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om kirkens ordning fastsettes ved lov» i §16. 

    • Humanistisk Ungdom kreve at Grunnloven skal likebehandle alle tros- og livssyn. 

D

  • Humanistisk Ungdom jobber stadig likestilling av alle kjønn, særlig når det gjelder helsetilbud og behandling av den biologiske kvinnekroppen.  

    En verden laget for menn

    I senere tid har det kommet frem at mye av forskningen som er gjort på menneskekroppen, kun er gjort på biologiske menn. Dette har hatt store konsekvenser for den biologiske kvinnekroppen og hvordan vi har behandlet den, både medisinsk og i samfunnet ellers: Medikamenter og andre legemidler blir ofte testet utelukkende på menn, noe som gjør at dosering og andre forhåndsregler blir helt feil for en biologisk kvinnekropp. Setebelter, innetemperatur og andre hjelpemidler vi møter i hverdagen er ofte også tilpasset menn. 

    Dette skaper en verden og et helsevesen som ikke er tilpasset den biologiske kvinnekroppen, og dermed ikke kan imøtegå eller behandle den slik den trenger. Humanistisk Ungdom jobber for at det skal forskes mer på kvinnekroppen, slik at alle kan motta medisinsk behandling og ferdes i samfunnet på lik linje med hverandre, uansett kropp. 

    Overgrep 

    Kvinner utgjør hoveddelen av ofre for seksuelle overgrep, både fysiske og digitale. De fleste anmeldte voldtektssaker blir henlagt. Et viktig steg på veien var å innføre samtykkelov, som i større grad sikrer rettssikkerheten til overlevende etter voldtekt og andre seksuelle overgrep. Vi er likevel langt unna å være ferdige. 

    Det må bevilges mer midler til forebygging av voldtekt, og ikke minst for å sikre at slike saker faktisk blir etterforsket. 

    Kosmetisk kirurgi 

    Selv om det finnes store mangler innenfor forskning på kvinnekroppen, blomstrer den delen av helsevesenet som utfører kosmetisk kirurgi, særlig på kvinner. I Norge har man sett en stor vekst av utført kosmetisk intimkirurgi (labiaplastikk), hvor kirurger utfører kirurgi på vulvaen for å gjøre den penere, helt uten medisinsk grunn. Humanistisk Ungdom mener at d et er på tide å si stopp til et samfunn som tjener på kvinners usikkerhet og bestemmer hvordan kvinners kropper skal se ut. Vi trenger en lov som forbyr kosmetiske inngrep på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk grunnlag.   

    • Humanistisk Ungdom krever at staten bevilger flere midler til forskning på kvinnehelse. 

    • Humanistisk Ungdom krever kjønnslikestilt forskning på menneskekroppen. 

    • Humanistisk Ungdom krever at staten setter av flere midler til forebygging av voldtekt, samt flere midler til etterforskning av voldtektsanmeldelser. 

    • Humanistisk Ungdom krever at staten forbyr kosmetisk kirurgi/inngrep uten medisinsk grunnlag på kvinners kjønnsorganer. 

  • Da staten og kirken skilte lag i 2012, var meningen at Norge offisielt skulle bli et religionsnøytralt samfunn, hvor alle tros- og livssynssamfunn var likestilt. Slik ble det ikke: Den norske kirke har fremdeles høysetet i samfunnet, og er til og med favorisert i Grunnloven. Humanistisk Ungdom kjemper for å få DNK ut av Grunnloven. 

    Grunnloven lyder som følger: 

    § 2: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.  

    § 4: Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.  

    § 16 : Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov.  

    Dette høres neppe ut som grunnloven til verdens mest demokratiske og likestilte land, hvor kongen selv trekker frem at nordmenn tror på både Gud og Allah, Altet og Ingenting. 

    Det er ikke riktig at en tro som kun en brøkdel av Norges befolkning deler, skal få æresplass i hele landets grunnlov. Det er ikke rettferdig at et trossamfunn med stadig dalende medlemstall skal få stå først i køen med den største pengesekken når statlige midler deles ut. Det er helt bakvendt at kongen, og hans tronfølgere, er bundet til denne troen.    

    Staten skal ikke tro 

    Humanistisk Ungdom ønsker et demokrati bygget på likestilling, rettferdighet og jevn fordeling av ressurser, etter gode sosialdemokratiske skikker. At én trosretning og ett trossamfunn skal få særstilling i vår viktigste lov, er ikke bare urettferdig – det er direkte menneskerettighetsstridig: 

    I 2018 fikk Norge kritikk fra FNs menneskerettighetskomité nettopp fordi Grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16 går på akkord med nordmenns rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Ikke bare er en grunnlovfestet fellestro og folkekirke gammeldags, umoderne og lite representativt for dagens Norge - det er faktisk menneskerettighetsstridig. 

    La kirke være kirke, stat være stat 

    Humanistisk Ungdom er langt ifra anti-kristne, eller imot at Den norske kirke skal eksistere. Tvert imot er vi for et tros- og livssynsmangfoldig samfunn hvor alle har rett til å praktisere sin tro slik de i ønsker i samfunn og tilhørighet med andre. Vi ønsker kun at alle tros- og livssynssamfunn skal behandles likt, og at ingen enkeltsamfunn skal få særskilt stilling – spesielt ikke i selveste Grunnloven. 

    Vi kjemper for et samfunn hvor alle religions- og livssynssamfunn er likestilte og likeverdige, også i lovens øyne. Vi krever at paragrafer som favoriserer én religion og ett trossamfunn fjernes. Dette er ikke bare en symbolsk handling: Detvil også sørge for at tros- og livssynssamfunn mottar statlig støtte på lik linje med den såkalte “folkekirken”.  

    Det er på høy tid at kristendommen abdiserer fra sin æresplass i Grunnloven – vi krever en Grunnlov for alle! 

     

    • Humanistisk Ungdom krever en verdiparagraf med konkrete felles verdier, ved å fjerne «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», fra §2. 

    • Humanistisk Ungdom krever trosfrihet for Norges monark, ved å fjerne §4 fra Grunnloven («Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion»). 

    • Humanistisk Ungdom krever slutt på favorisering av Den norske kirke over andre tros- og livssynssamfunn i Grunnloven, ved å fjerne setningene «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om kirkens ordning fastsettes ved lov» i §16. 

    • Humanistisk Ungdom kreve at Grunnloven skal likebehandle alle tros- og livssyn. 

F

  • Grunnloven er vår øverste lov. Dersom denne skal representere alle innbyggere i Norge, må den være inkluderende, og bygget på demokrati, rettsstatlige prinsipper og menneskerettigheter. Den kan ikke favorisere én trosretning over alle andre.  

    Humanistisk Ungdom kjemper for å få kristendommen ut av Grunnloven. 

    Grunnloven lyder som følger: 

    § 2: Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.  

    § 4: Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.  

    § 16 : Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov.  

    Dette høres neppe ut som grunnloven til verdens mest demokratiske og likestilte land, hvor kongen selv trekker frem at nordmenn tror på både Gud og Allah, Altet og Ingenting. 

    Det er ikke riktig at en tro som kun en brøkdel av Norges befolkning deler, skal få æresplass i hele landets grunnlov. Det er ikke rettferdig at et trossamfunn med stadig dalende medlemstall skal få stå først i køen med den største pengesekken når statlige midler deles ut. Det er helt bakvendt at kongen, og hans tronfølgere, er bundet til denne troen.    

    Staten skal ikke tro 

    Humanistisk Ungdom ønsker et demokrati bygget på likestilling, rettferdighet og jevn fordeling av ressurser, etter gode sosialdemokratiske skikker. At én trosretning og ett trossamfunn skal få særstilling i vår viktigste lov, er ikke bare urettferdig – det er direkte menneskerettighetsstridig: 

    I 2018 fikk Norge kritikk fra FNs menneskerettighetskomité nettopp fordi Grunnlovens paragrafer 2, 4 og 16 går på akkord med nordmenns rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Ikke bare er en grunnlovfestet fellestro og folkekirke gammeldags, umoderne og lite representativt for dagens Norge - det er faktisk menneskerettighetsstridig. 

     

    • Humanistisk Ungdom krever en verdiparagraf med konkrete felles verdier, ved å fjerne «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», fra §2.  

    • Humanistisk Ungdom krever trosfrihet for Norges monark, ved å fjerne §4 fra Grunnloven («Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion»).  

    • Humanistisk Ungdom krever slutt på favorisering av Den norske kirke over andre tros- og livssynssamfunn i Grunnloven, ved å fjerne setningene «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om kirkens ordning fastsettes ved lov» i §16.  

    • Humanistisk Ungdom kreve at Grunnloven skal likebehandle alle tros- og livssyn. 

G

H

  • I humanismen står mennesket i sentrum. Det innebærer at behandlingen av menneskekroppen må være av høy kvalitet, bygget på moderne vitenskap og medisin. Humanistisk Ungdom jobber for et helsetilbud basert på fakta, og ikke på tro. 

    Kjønnsbekreftende behandling 

    Det er en menneskerett å være seg selv. Humanistisk Ungdom kjemper for transpersoners rett og frihet til å være den de er i sin sanne identitet. Det innebærer at dersom de ønsker det, skal transpersoner motta kjønnsbekreftende behandling fra det offentlige helsevesenet.  

    Kvinnehelse 

    Kvinnekroppen har blitt glemt i forskningen, særlig i medisin. Vi ser nå konsekvensene av mangelfull forskning på problemer som i hovedsak rammer den biologiske kvinnekroppen, hvor plager knyttet til endometriose, PCOS og menopause blir bagatellisert og underkommunisert i helsevesenet. 

    Sterke krefter tjener gode penger på at kvinner hater eget utseende. Den siste tiden ser man at disse kreftene har begynt å påvirke kvinnens underliv, hvor flere utfører kosmetisk kirurgi (labiaplastikk). Kosmetisk kirurgi uten medisinsk grunnlag er en uting og må forbys. 

    Retten til selvbestemt abort er en sentral del av helsetilbudet for biologiske kvinner. Denne retten må være en urokkelig del av både lovgivning og det offentlige helsetilbudet. Humanistisk Ungdom ønsker å beskytte retten til selvbestemt abort, samt utvide denne retten til og med uke 22. 

    Rituell omskjæring 

    Rituell omskjæring er en irreversibel handling utført på barn under livssynsmyndig alder, som ofte ikke har mulighet til å motsi seg det. Dermed vil de bli permanent markert med et religiøst symbol, selv hvis de eventuelt slutter å tilhøre det gjeldende trossamfunnet. 

    Humanistisk Ungdom ønsker å forby rituell omskjæring for barn under helserettslig myndighetsalder (16 år).  

    Aktiv dødshjelp 

    Retten til å bestemme over eget liv betyr også retten til å bestemme over egen død. Det er av helsemessig verdi at pasienter med dødelige eller uhelbredelige sykdommer får bestemme selv hvordan de vil dø, uten unødvendig lidelse. Dette vil ikke bare skjerme pasienten fra en smertefull tilstand opp mot hens død, men vil også lette belastningen for de pårørende ved sengekanten.  

    Humanistisk Ungdom jobber for at Norge skal få opp øynene for en verdig avslutning på livet for dem som ønsker og trenger det. 

     

    • Humanistisk Ungdom krever bedre tilbud for kjønnsbekreftende operasjoner, samt bedre helsetilbud for transpersoner.   

    • Humanistisk Ungdom krever at staten bevilger flere midler til forskning på kvinnehelse.  

    • Humanistisk Ungdom krever kjønnslikestilt forskning på menneskekroppen.  

    • Humanistisk Ungdom krever at staten setter av flere midler til forebygging av voldtekt, samt flere midler til etterforskning av voldtektsanmeldelser.  

    • Humanistisk Ungdom krever at staten forbyr kosmetisk kirurgi/inngrep uten medisinsk grunnlag på kvinners kjønnsorganer. 

    • Humanistisk Ungdom krever at rituell omskjæring av personer under medisinsk myndig alder forbys.   

    • Humanistisk Ungdom krever at personer over tros- og livssynsmyndig alder som selv ønsker omskjæring, skal ha tilgang til et trygt og forsvarlig tilbud i det offentlige helsevesenet.   

    • Humanistisk Ungdom krever at helsevesenet får tilstrekkelig kompetanse til å ivareta personer som har blitt omskåret, med respekt for individuelle erfaringer, behov og tros- og livssynstilhørighet.   

    •  Humanistisk Ungdom krever at all debatt rundt rituell omskjæring gjøres på en redelig måte, hvor kritikk er forbeholdt selve inngrepet, og ikke rettet mot trossamfunnene.   

    • Humanistisk Ungdom krever at staten utreder hvordan aktiv dødshjelp kan tilbys pasienter med dødelige og uhelbredelige sykdommer.  

    • Humanistisk Ungdom krever at de som ønsker å benytte aktiv dødshjelp, får tilbud om samtale med en utdannet samtalepartner i forkant, for å utredes psykisk for å vurdere tilregnelighet.  

    • Humanistisk Ungdom krever at det ikke skal være mulig for leger å reservere seg mot å henvise pasienter som ønsker å ta i bruk aktiv dødshjelp, men at de kun skal kunne reservere seg mot å bistå i selve handlingen. 

  • Det humanistiske livssynet er grunnlaget for all vår politikk. Det betyr at politikken vi fører og fremmer, alltid er basert på et verdenssyn hvor mennesket står i sentrum, uten innflytelse fra religion, tro eller overtro. 

    At mennesket står i sentrum, betyr også at alle skal ha gode levekår uansett hvilken situasjon de er i. Derfor er det viktig at vi jobber for å styrke og forbedre alt som kan påvirke mennesker, og for å legge menneskerettighetene til grunn for hvordan vi behandler hverandre. 

    Du kan lese mer om vårt humanistiske grunnsyn her: Om humanisme. 

  • Krig er forakt for liv
    – Nordahl Grieg, Til ungdommen. 

    Det humanistiske livssynet setter mennesket i sentrum, og som humanistisk interesseorganisasjon fremmer vil alt som gjør mennesket tilværelse bedre. Det betyr også å jobbe mot alt som går på bekostning av menneskets velvære, frihet og eksistens.  

    Krig og konflikt er den største trusselen mot de humanistiske verdiene på verdensbasis. Derfor er det avgjørende å stå sammen for å forsvare menneskeverdet og våre grunnleggende rettigheter. 

    Humanitær innsats og forebygging 

    Ofrene for krig og konflikt er ikke bare de på slagmarken, men også sivile som utsettes for angrep og urettmessige sanksjoner. I tillegg til å sørge for at mat, medisiner og andre livsviktige midler kommer frem til sivile og militære, må man også arbeide for langsiktig hjelp og rehabilitering. Dette innebærer også forebygging av konflikter og andre underliggende årsaker til ustabilitet.  

    Menneskeverdet er vårt felles ansvar, og å stå opp for våre medmennesker krever global solidaritet og samarbeid. Slik skaper vi en rettferdig og fredelig verden for alle. 

     

    • Humanistisk Ungdom krever nødhjelp av god kvalitet tilgjengelig til alle som trenger det i forbindelse med krig og katastrofer.  

    • Humanistisk Ungdom krever god oppfølging og rehabilitering til involverte i krig og katastrofer.  

    • Humanistisk Ungdom krever bedre forebygging av konflikter. 

  • Å kunne tenke kritisk og stille spørsmål ved informasjon man kommer over er svært viktig i dagens samfunn. Humanistisk Ungdom mener at ungdom bør få øve opp ferdigheter i kritisk tenkning i skolen.

    Humanistisk Ungdom mener at det er en viktig at elever lærer å stille spørsmål, reflektere og tenke rasjonelt for gjøre seg opp en mening.

    Det er gjennom dialog og diskusjon man lærer om hverandre og av hverandre. I en slik dialog er de ulike meningene saklige, respektfulle og bygd på kunnskap. Skolens oppgave er å trene elevene i denne typen samtaler.

    Kildekritikk er en viktig del av det å tenke kritisk. I dagens informasjonssamfunn er det viktig at ungdom har ferdighetene som skal til for å sortere, bruke og vurdere informasjon. Ferdigheter i kildekritikk er langt viktigere enn å pugge fakta.

    Kildekritikk gir grunnlag for selvstendig refleksjon og muligheten til å utfordre etablerte synspunkter. Derfor bør kritisk tenkning inn i kompetansemålene for alle relevante fag.

K

  • Humanistisk Ungdom mener at man må ha både kritikk av uheldig livssynspraksis og dialog mellom ulike livssyn. Balansegangen er vanskelig – men viktig for å bidra til en god samfunnsdebatt. Både kritikk og dialog kan være gode verktøy for å endre samfunnet til det bedre.

    Respekt for enkeltmenneskets valg av livssyn ligger til grunn i arbeidet til Humanistisk Ungdom, men dette er ikke til hinder for religion- og livssynskritikk. Saklig kritikk mot skadelig livssynspraksis handler om å bruke ytringsfriheten til å påpeke og kritisere livssynspraksis som diskriminerer, skader eller på andre måter bryter med menneskerettighetene. Det mer livssynspraksisen er skadelig, det viktigere blir det å ytre seg mot den.

    Saklig kritikk av systemer som rammer utenfor de som tilhører livssynet selv handler om å stå opp for at retten til tros- og livssynsfrihet også må innebære frihet fra – selvfølgelig innenfor rammene av ytringsfriheten. Kritikk av sammenblandingen mellom staten og den norske kirke er det fremste eksemplet på slik systemkritikk i Norge i dag.

    Organisert tros og livssynsdialog gir innsikt i andres måte å forstå verden på. Slike dialoger muliggjør det å sette seg inn i andre menneskers virkelighetsforståelse, utvide ens eget perspektiv og kan være en god måte å utfordre egne overbevisninger og fordommer på. Dialog må foregå både mellom enkelt mennesker, tros- og livssynssamfunn og andre i samfunnet.

l

  • Humanistisk Ungdom støtter det palestinske folket og fordømmer de pågående handlingene som utgjør et folkemord. Israels undertrykkelse og vold mot palestinere, inkludert drap, fordrivelse og ødeleggelse av hjem, er uakseptabelt og må stoppes. Disse handlingene bryter både menneskerettighetene og internasjonal lov, og har ført til at palestinere i mange år har levd under vanskelige forhold med begrenset tilgang til grunnleggende ressurser som vann, mat og medisinsk hjelp.

    Vi fordømmer også de ulovlige bosetningene på Vestbredden, som bryter internasjonal lov og hindrer fred. Disse bosetningene er en del av en strategi for å over tid stjele alt palestinsk land og fordrive palestinere. Det internasjonale samfunnet må kreve en umiddelbar stans i byggingen av bosetninger og sikre rettferdighet for de berørte. Bosetningene fører til ødeleggelse av palestinske hjem og jordbruksland, noe som ytterligere forverrer situasjonen for palestinerne.

    Gjennom investeringer i selskaper som fasiliteter ulovlige bosettinger på Vestbredden og selskaper som leverer våpen til Israel eller samarbeider med våpenindustrien, tjener Norge økonomisk på folkemordet av palestinerne. Oljefondet skal ikke investere i selskaper som produserer våpen som bryter med humanitære prinsipper. Våpensalg til Israel via blant annet USA bryter med retningslinjene til oljefondet, noe som også er bekreftet av internasjonale domstoler.

    Det er samtidig viktig å anerkjenne hvordan folkemordet rammer minoriteter i Norge, og hvordan det har i nyere tid kommet en økning i muslim- og jødehat. Humanistisk Ungdom mener at handlinger begått av den israelske stat og Hamas kan ikke og bør ikke kobles opp mot muslimske og jødiske grupper i Norge. Humanistisk Ungdom er imot alle former for diskriminering.

    Humanistisk Ungdom krever:

    • En slutt på folkemordet og all vold og militære operasjoner.

    • En umiddelbar slutt på apartheidregimet.

    • At Oljefondet trekker alle investeringer i selskaper som profiterer på det palestinske folkemordet.

    • Umiddelbar stans i bygging og utvidelse av ulovlige israelske bosetninger på Vestbredden, og tilbaketrekking av eksisterende bosetninger i samsvar med internasjonal lov.

P

  • Humanistisk Ungdom mener at man må ha både kritikk av uheldig livssynspraksis og dialog mellom ulike livssyn. Balansegangen er vanskelig – men viktig for å bidra til en god samfunnsdebatt. Både kritikk og dialog kan være gode verktøy for å endre samfunnet til det bedre.

    Respekt for enkeltmenneskets valg av livssyn ligger til grunn i arbeidet til Humanistisk Ungdom, men dette er ikke til hinder for religion- og livssynskritikk. Saklig kritikk mot skadelig livssynspraksis handler om å bruke ytringsfriheten til å påpeke og kritisere livssynspraksis som diskriminerer, skader eller på andre måter bryter med menneskerettighetene. Det mer livssynspraksisen er skadelig, det viktigere blir det å ytre seg mot den.

    Saklig kritikk av systemer som rammer utenfor de som tilhører livssynet selv handler om å stå opp for at retten til tros- og livssynsfrihet også må innebære frihet fra – selvfølgelig innenfor rammene av ytringsfriheten. Kritikk av sammenblandingen mellom staten og den norske kirke er det fremste eksemplet på slik systemkritikk i Norge i dag.

    Organisert tros og livssynsdialog gir innsikt i andres måte å forstå verden på. Slike dialoger muliggjør det å sette seg inn i andre menneskers virkelighetsforståelse, utvide ens eget perspektiv og kan være en god måte å utfordre egne overbevisninger og fordommer på. Dialog må foregå både mellom enkelt mennesker, tros- og livssynssamfunn og andre i samfunnet.

  • Humanistisk Ungdom krever at rituell omskjæring av barn under myndig alder forbys, og at det norske helsevesen skal ha tilbud om prosedyren til dem som ønsker det etter fylte 18 år.

    I dag er det slik at foreldre uten annen grunn enn eget ønske kan gjøre et fysisk inngrep i guttebarnets kjønnsorgan, uten at barnet har mulighet til å motsette seg dette. Virkningene av rituell omskjæring er irreversible, og foreldrene påtvinger dermed barnet et religiøst stempel personen må leve ut livet med. Foreldre skal ikke kunne gjøre irreversible inngrep i barnets kropp uten medisinsk grunn. Dette gjør rituell omskjæring av barn under myndighetsalder til en trussel mot livssynsfriheten.

R

  • Kvaliteten på undervisningstilbudet oppleves ofte av elevene som moraliserende og normativt. Andre opplever overdrevent informative opplegg. Humanistisk Ungdom mener at seksualundervisningstilbudet er for dårlig, og vil ha en hensiktsmessig seksualundervisning med fokus på grensesetting, mangfold, normkritikk og identitetsbygging.

    Seksualundervisningen er i dag ikke en del av lærerutdanningen og har dermed lenge vært en vanskelig del av den norske undervisningen. Dette fører til at undervisningstilbudet varierer sterkt fra skole til skole, og fra lærer til lærer.

    Humanistisk Ungdom mener at alle elever fortjener et godt og likeverdig tilbud, og ikke la tilfeldighetene av hvilken skole du går på bestemme om du får god nok seksualundervisning. Derfor vil vi gjennomføre kursing av alle lærere i seksualitet, normkritikk, identitet og grensetting.

    Humanistisk Ungdom ønsker også en stor satsning på skolehelsetjenesten, hvor elever må ha tilgang på både medisinsk personell og samtalepartnere. Vi vil at elevene skal ha noen å komme til med vanskelige spørsmål og situasjoner.

    I seksualundervisningen bør det vektlegges grensesetting og identitetsbygging, samt utfordre et heteronormativt samfunnssyn. Dagens seksualundervisning preges av et hetero- og cisnormativt syn, hvor det normale er et par bestående av en mann og en kvinne. Undervisningen handler ofte kun om forplantningslære og prevensjon. Humanistisk Ungdom ønsker at grensesetting for individet vektlegges i større grad. Undervisningen bør fokusere på relasjonen mellom mennesker og deres frivillige samvær, og ikke minst før det vises frem at det finnes flere former for samliv. Det bør også vises frem at det finnes et stort kjønnsmangfold, ikke bare mann og kvinne.

S

  • Vitenskapsforståelse er et viktig grunnlag for humanismen, og bidrar til økt kritisk tenkning og kunnskapsnivå i samfunnet. Myter, konspirasjonsteorier og mangelfull vitenskapsfremstilling er med på å skape et feilaktig bilde av verden, noe vi i Humanistisk Ungdom ønsker å motarbeide.

    I en tid der teknologien står sterkt i samfunnet, har viktigheten til vitenskapsforståelse en sentral rolle. Det er viktig å jobbe for et samfunn der både individer og informasjonskilder setter seg ansvarlige for å fremlegge informasjon på en måte som tilfredsstiller de vitenskapelige kriteriene.

    Klimaendringer, vaksinemotstand og Holocaustfornektelse er sentrale temaer innenfor flere miljøer som besitter feilinformasjon. Feilinformasjon i form av konspirasjonsteorier, myter og mangelfull vitenskapsfremstilling bidrar til et feilaktig bilde av verden, noe som vi i Humanistisk Ungdom ønsker å motarbeide.

    • Humanistisk Ungdom vil støtte opp om arbeidet med folkeopplysning.

    • Humanistisk Ungdom vil arbeide med myteknusing og øke forståelsen for problematikken med konspirasjonsteorier.

    • Humanistisk Ungdom vil jobbe for at kildekritikk og kritisk tenkning skal ha større plass i alle samfunnets arenaer.

    • Humanistisk Ungdom vil jobbe for å øke forståelsen rundt radikalisering.

V