Det prinsipielle utgangspunktet vårt er at livssyn er et privat anliggende. Derfor ser vi det som naturlig at foreldre som ønsker at barna skal delta i ulike former for religionsutøvelse, selv sørger for det i barnas fritid. Det er med andre ord ikke noe skolen skal drive med.  

Tvert imot bør enhetsskolen så langt som mulig være pedagogisk autonom i forhold til livssyn. For oss er det viktig nettopp fordi vi ønsker en inkluderende skole der ingen elever føler seg utenfor på grunn av foreldrenes livssynsmessige tilknytning.  

Skille mellom religionsutøvelse og kunnskapsformidling
Rutinemessig avsynging av bordvers med kristent innhold før det daglige skolemåltidet, er utvilsomt religionsutøvelse, og må betraktes som en forkynnende aktivitet. Å vise frem for barna eksempler på kristne og andre religioners bordvers, og å snakke om hvilken funksjon disse har for dem som tror, kan være en akseptabel læringsaktivitet når barna skal lære om religioner.  

Forutsetningen er imidlertid at lærere og elever inntar et utenfraperspektiv. Jeg vil likevel presisere at sammenhengen det gjøres innenfor, og måten det gjøres på, vil være av betydning. I den grad skolen tilrettelegger læringsaktiviteter som innebærer at barna skal gjøre erfaringer med religiøs praksis, må disse være frivillige.  

Utdeling av bibler ikke skolens ansvar
Utdeling av bibler kan helt klart oppleves som press og kan fort skape forskjellsbehandling blant de ulike livssynsgruppene. Utdeling av korte eksempler på ulike skrifter i forbindelse med en objektiv undervisning innen religion, er en ting. Dette kan, dersom det gjøres på en objektiv måte, gi elevene eksempler på de ulike religionenes tanker og retningslinjer.  

Utdeling av bibler på skolen uten at dette er en del av et objektivt undervisningsopplegg vil fort oppleves som et press på elevene og kan også være stigmatiserende.  

Det er ikke skolens ansvar å dele ut bibler til barna som går på norske skoler. Den norske kirke har mulighet til å dele ut bibler til dåpsbarn og konfirmanter. Dette er et fora hvor familien har gjort et valg om livssyn, og her er det naturlig for kirken og dele ut bibler. Skolen er ikke et naturlig fora for utdeling av bibler, da dette ikke er et valg. Skolen er for alle og skal være objektiv og pluralistisk.  

Bibler og andre religioners skrifter bør ikke deles ut fritt på skolen, men holdes til det private liv og være hvert enkelts livssynssamfunns ansvar. For noen kan det å motta en annen religions skrift, innebære og bryte vedkommendes dypeste overbevisninger.  

La andre få beholde sin integritet, selv om man kan føle at den er fremmed eller uforståelig! La bibelen og andre religiøse skrifter i sin helhet høre privatlivet til!   Det er selvsagt ikke mulig å gi en universell definisjon av hva som er opplæring og hva som er forkynning. Men respekt for menneskers integritet og livssyn, innebærer at den enkelte selv må få lov til å definere hva som oppleves problematisk.  

Respekt for mindretallet
Hvis en far opplever regelmessig avsynging av kristne bordvers som vanskelig, bør skolen ta hensyn til det. Det er jo tross alt en grunnleggende norm at grensen for egen livsutfoldelse, trekkes der du hindrer andre i deres livsutfoldelse, eller dersom andre påføres ubehag.  

Det kan med andre ord ikke være slik at fordi majoriteten er kristne (i betydningen medlemmer i kristne trossamfunn) så skal de få drive med religiøse aktiviteter i en skole for alle.  

Her må respekten for mindretallets rett til ikke å påføres ubehag, gå foran flertallets eventuelle ønske om å drive trosopplærende aktiviteter. Med romslighet, kunnskap og fantasi bør det være mulig å løse dilemmaer uten at noen føler at de ikke blir respektert og hørt.  

Skolene bør ta ansvar for at de har ulike elever på skolen, og legge til rette for alle. Hva med å ha to parallelle tilbud ved jul? Man kan ha et nøytralt arrangement på skolen, samtidig med at man har julegudstjeneste. Da kan det sendes ut et brev hvor man aktivt må ta et valg til hvilket arrangement man ønsker å delta på. Det er jo også mye hyggeligere for foreldre og barn og si ja til noe enn å måtte si nei og oppleve å stå utenfor pga sitt livssyn.  

Fritak
Det kan et likevel være tilfeller hvor enkelte foreldre og elever subjektivt opplever deler av undervisningen som religionsutøvelse eller tilslutning til annet livssyn. Som en nødvendig "sikkerhetsventil" har en fritaksbestemmelsen, som kan bidra til å unngå konflikter i grenselandet mellom det som fra skolens side ikke ansees for å være religionsutøvelse, men som subjektivt kan bli opplevd som det.  

I Opplæringsloven § 2-3a er det presisert at det kan gis melding om fritak fra aktiviteter som den enkelte oppfatter som støtende eller krenkende ut fra egen religion eller eget livssyn, i tillegg til aktiviteter som blir oppfattet som religionsutøvelse eller tilslutning til annet livssyn.  

Det er presisert at skolen har ansvar for å sørge for at fritak blir gjennomført når det er meldt om fritak. Videre fremgår det at skolen skal legge til rette for tilpasset opplæring innenfor læreplanen. Skolen har ikke adgang til å gi eleven fri fra pliktig undervisning.  

Det fremgår av § 2-3a fjerde ledd, at skoleeieren årlig skal informere elever og foreldre til elever under 15 år, om reglene for fritak. Ellers har skolen en generell veiledningsplikt etter forvaltningsloven; dette innebærer at skolen har plikt til å gi veiledning om den planlagte undervisningen, dvs. om fag og opplæringsmål, arbeidsformer og arbeidsplaner for undervisningen, når foreldre eller elever ber om det.  

Kommunen har et ansvar i å gi informasjon til sine innbyggere om deres rettigheter, og også ta vare på alle sine innbyggers interesser. Skolen er obligatorisk for alle barn i kommunen. Bør ikke da kommunen kunne ivareta de ulike familiers ønsker og interesser?  

En tolking av religionsfrihet og vanlig folkeskikk bør være at ingen kan forlange å få praktisere noe på andres bekostning. Grensen for egen livsutfoldelse trekkes der du hindrer andre i deres livsutfoldelse eller å påføre andre ubehag. Med romslighet, kunnskap og fantasi bør slike dilemmaer kunne løses, uten at noen føler at de ikke blir respektert og ivaretatt.    

Teksten stod som en kronikk av Marianne Løge Hedman Human-Etisk Forbund i Agderposten 24.1.2009 i forbindelse med debatt i Arendalskolen om utdeling av bibler.