Lysene er viktige. Julefesten foregikk jo i de lange netters årstid, og annet lys enn sollyset var kostbart. Folk gikk og la seg når det ble mørkt, de sparte på lysene. Støping av lys fra dyretalg tok også sin tid, så med tanke på julen hvor festen skulle vare til langt på natt, måtte de begynne tidlig å støpe og dyppe lys. Bruk av lys til jul er ikke bare en erstatning for den manglende sol, men en hyllest til sola som fra denne stund vender langsomt tilbake.

At vi holder fest når det er som mørkest er ikke enestående for oss her i nord. Lysfester finner vi igjen også i mange andre kulturer. Kanskje er det lite annet som er så grunnleggende for menneskene som det å tenne lys når det er mørkt.

I Thailand har de lysfestival - Loy Krathong - hvor mange tusen lys settes ut på vannet og seiler nedover elven ved fullmånen. Jødene har sin Chanuka i desember måned, som er deres lysfest der et sentralt element er tenning av lamper eller lys til minne om lampen som brant i tempelet.

Hinduene - og sikhene - feirer lysfesten Diwali når vinterklimaet begynner i India. På selve festdagen tenner India bokstavelig talt milliarder av små oljelamper, stearinlys og elektriske lys så ingen krok er mørk. Den fjorten dager lange feiringen av kinesisk nyttår avsluttes med en stor lanternefestival, hvor man pynter med lykter i kunstferdige utforminger.

Under Ramadan, muslimenes hellige fastemåned, brytes fasten når mørket kommer om kvelden, man tenner lys og spiser et godt måltid - og en del av festen er å sørge for at den som ingenting har også får et godt måltid. Denne tanken om å dele av sin overflod med de som er mindre heldig stilt er også en tradisjonell del av mørktetidsfesten som det er verdt å la leve videre. 

Foto: IstockPhoto