Oppvekst
Charles Darwin ble født 12. februar 1809 i England. Han ble født inn i en velstående familie, og begynte å utdanne seg som lege, etter farens ønske. Charles hadde alt fra tidlig barndom vært interessert i naturen og alt som rørte seg der. Han fant derfor fort ut at medisin ikke var noe for ham, og avbrøt studiet. Blant annet fordi han ikke tålte synet av blod, eller de grusomme operasjonene, som på den tiden ble utført uten bedøvelse. Farens hans, Robert Darwin, var ikke fornøyd med at sønnen hoppet av medisinstudiene, så han fikk Charles inn på Christ?s college i Cambridge for en     Darwin som barn Bachelor?s degree i filosofi. Dette var første skritt
i studiene til å bli prest. I løpet av studietiden var han med i flere naturvitenskapelige foreninger, og han var vel så interessert i naturvitenskapen som i teologien. På denne tiden var uansett de fleste naturforskere tilknyttet kirken, og de så det som sin plikt å ?utforske vidundrene i Guds skaperverk?.

Da Darwin dro ut med HMS Beagle trodde han fortsatt på den bibelske skapelsesberetningen, og planene hans var lenge å bli prest i et lite sogn. I løpet av reisen leste han mange naturvitenskapelige bøker, blant annet Charles Lyells ?The Principles of Geology?. Lyell mente at kontinenter og landskaper var formet av de samme kreftene som også virker i vår tid; vær og vind, is-smelting, jordskjelv og landhevinger. Disse små endringene kunne føre til store geologiske omveltninger bare de fikk lang nok tid på seg. Dette stred i mot datidens lære om at jorda var 6000 år gammel. I løpet av reisen fant Darwin flere bevis som overbeviste ham om at Lyell hadde rett, og han konkluderte med at ørsmå forandringer kan få kolossale konsekvenser hvis man ser dem i et langt nok tidsperspektiv. Selv mente han at jorda måtte være rundt 300 millioner år gammel (i dag vet vi at den er ca. 4,6 milliarder år gammel).                                                       HMS Beagle Ekspedisjonen som skulle vare i to år trakk ut, og skipet kom ikke hjem til England før i 1836, etter fem år ute. I løpet av denne tiden hadde Darwin sendt kasse på kasse fulle av de verdifulle innsamlingene hjem til England. Så allerede før han kom tilbake fra sin reise hadde han fått et rykte som en betydningsfull naturforsker.

Religiøs grubling                                                                     Da Darwin kom hjem fra reisen grublet han mye på religiøse spørsmål. På grunn av det han hadde sett og funnet i løpet av turen kunne han ikke lenger tro på skapelsesbretningen. Men resten av livet sitt var Darwin veldig forsiktig i å uttrykke hvordan han religiøse overbevisning var. Dette kan blant annet skyldes at han ikke ville                                          Emma og Charles Darwin       såre sin kone, Emma Wedgewood, som var svært religiøs av seg. Etter at ordet ?agnostisk? ble kjent, uttrykte Darwin at dette var den beskrivelsen som lå hans tanker om emnet nærmest.  

Lamarckisme
Tidligere på 1800-tallet hadde en annen naturforsker, Jean-Baptiste de Lamarck, vist at arter forandrer seg gjennom evolusjon. Han mente at de ulike artene utvikler de egenskapene de har bruk for, og at disse egenskapene går i arv. Teorien hans ble blant annet underbygget med observasjoner av fuglesang. Han fant ut at fugler fra samme art, men i forskjellig populasjon kunne ha forksjellig fuglesang. Med det samme fugleungene ble klekket kunne de synge den ?lokale sangen?. Han mente derfor at fugleungene hadde arvet dette fra sine foreldre.

Det mest kjente eksempelet på Lamarckisme er giraffene som får lengre hals av å strekke seg etter blader på trærne. Lamarcks teori blir ofte framstilt humoristisk og alt han blir husket for er at han tok feil av hvilke krefter som driver evolusjon. I dag kan vi med sikkerhet slå fast at ervervede kunnskaper ikke nedarves ved å se på genene våre. (En bodybuilder kan erverve seg en stor kropp gjennom livet, men denne forandringen vil ikke bli lagret i vedkommenes DNA, og dermed ikke føres videre til barna).
   Lamarcks giraffer

Konkusjon og teorier
Darwin hadde sett at det innenfor et område kunne være veldig små forskjeller som skilte de enkelte dyrene innenfor samme dyreart fra hverandre. På Galapagosøyene oppdaget han blant annet at finkene på de forskjellige øyene var forskjellige fra hverandre, selv om de åpenbart var fra samme slekt. Det var særlig nebbene som varierte. Darwin tenkte seg at finkene opprinnelig kom fra samme øy, men at de i årenes løp hadde utvandret og tilpasset seg                                                        Finkene fra Galapagos
omgivelsene på de ulike øyene.                                                   
Slik utviklet de seg til å bli nye arter. (En art skiller seg fra en annen art ved at de ikke kan få fruktbart avkom sammen.)

Da han begynte sitt arbeid etter reisen kjente Darwin til, men var ikke enig i, teorien til Lamarck. I 1838 kom han over en bok av Thomas Malthus, ?An essay on the principle of population?, som handlet om at menneskehetens forplantingsevne er så stor at det alltid vil fødes flere barn enn de som klarer å overleve. Siden det aldri vil være nok mat til alle mente Malthus at de som overlever er de som klarer seg best i kampen om maten, og at det er de som fører slekten videre.

Dette satte Darwin på riktig spor, og i 1844 hadde han hovedteorien om artenes opprinnelse klar. Som blant annet Lamarck er et eksempel på så var ikke evolusjonstanken i seg selv ny på denne tiden, og det var en del mennesker som trodde på det. Det som imidlertid manglet var en forklaring på prosessen bak evolusjonen. Darwins teori om naturlig seleksjon ble en forklaring på dette, og ble derfor hans hovedbudskap. Darwin nølte med å publisere hovedverket sitt i frykt for at han ikke hadde gode nok argumenter, og sannsynligvis av
T.H. Huxley            hensyn til sin kone.

Men en dag fikk Darwin et brev. Avsenderen var Alfred Russel Wallace, som lurte på om den store Darwin kunne tenke seg å gi noen kommentarer til en artikkel han hadde skrevet. Den het ?On the Tendency of Varieties to Depart Indefinitely from the Original Type?. Wallace hadde nemmelig kommet fram til den samme teorien som Darwin. Som en ekte gentleman ønsket ikke Wallace å publisere sin artikkel før Darwin hadde fått den ære han fortjente. Darwin, på sin side, insisterte på at de to skulle publisere sammen og samtidig. Så en                A.R. Wallace

kort artikkel ble publisert i The Linnean Society
senere samme år, 1858. Darwin som hadde gått og gruet og gledet seg til dette øyeblikket i over 10 år blir paff da han oppdager at det er ingen som bryr seg om artikkelen.

Så endelig i 1859 ble boka ?Om Artenes opprinnelse? publisert, og det første opplaget ble utsolgt på en dag! Det ble heftig strid mellom ?darwinistene? og ?kreasjonistene?. Darwin selv var ikke aktiv i debatten, men han hadde flere gode forsvarere, blant annet Thomas Henry Huxley, som ofte blir kalt Darwins bulldog. Selv om mange vil si at Darwinistene relativt fort gikk av med seieren, pågår det fortsatt debatt den dag i dag, 150 år etterpå.

 Førseutgaven av "Om artenes opprinnelse"

Klikk på bildet for å få forstørret versjon