Vi kan se tilbake på over 2500 år med ubrutt julefeiring. I 497 f.v.t ble den romerske julefesten Saturnaliaen, til minne om Saturns tid og fruktbarhetsguden som var Jupiters far i tidenes morgen offisielt innstiftet. Med festen skulle man i en uke leve som i utopia!
I Saturnaliaen finner vi elementene vi i dag setter slik pris på ved julefeiringen: tente lys, festemåltid, gaver, nøtter, dadler og fiken, pepperkakemenn og stamfaren til mandelen i grøten. Fra norrøn julefeiring har vi festens navn, og nek og øl, og maten til festen. Selve tidspunktet har vi arva fra den senromerske Mithrasdyrkelsen og soltilbedernes Ubeseirede Sols Fødselsdag - det daværende solvervstidspunktet - som senere kalenderreformer har flyttet et par dager på etterskudd av astronomisk solverv.
OG JESUS?
Det sikreste man kan si om tidspunktet for fødselen av en historisk Jesus er at den ikke fant sted midvinters i år 1. Året ble valgt av munken Stutt Dennis (Dionysius Exiguous) i 525. At Jesus ble født midtvinters er det ingenting i evangeliene som tilsier.
Det eneste som gir pekepinn om årstiden er det at hyrdene lå ute på markene, og det er noe som hyrder og sauer gjør i lammingstida, ikke midtvinters. De første kristne så ingen grunn til å feire Jesus fødsel. Det var en synd å feire Jesus fødsel "som var han en kong "farao". Det var hans nært forestående gjenkomst som var det viktige, men det ble etter hvert klart at den lot vente på seg. Da kristendommen steg i gradene og ble romersk statsreligion, betydde ikke det at de nye medlemmene ville gi opp gamle festtradisjoner bare fordi de hadde skiftet religion.
Allerede i 379 ble festens utskeielser kritisert: "overdreven festing, dansing og dørpynt". Dermed begynner det som nå er blitt en 1700-årig tradisjon av klager om at "julen var bedre før" og at den nå trenger moralsk opprusting.
Der kan du også lese om:
Julesanger uten religiøst innhold
Forslag til juleavslutning i skolen
Råd om julegudstjenester, argumentasjon
Alle illustrasjoner: IstockPhoto