Har virkelig Norge en kristen skolelov? Ja, det har vi, og dette var noe av grunnen til atKRL-faget ble dømt for brudd på menneskerettighetene i både FN og Menneskerettighetsdomstolen. Kristen skolelov, eller formålsparagrafen som det også kalles, er en like viktig sak som den er tung å sette seg inn i.
Det er store og tunge prosesser som må i gang når lovverket skal endres. Teksten på denne siden er lang, men gir et sammendrag av hva som har skjedd med skoleloven siden 2007 og hvordan dette påvirker hverdagen i norsk skole.
Klikk på illustrasjonen for å lese en kortversjon av endringene i skoleloven.
Siden reformasjonen på 1500-tallet har vi hatt en kristen skole i Norge. Og siden 1969 har opplæringslovens paragraf 1.2, den såkalte formålsparagrafen, altså teksten som forteller hva skolens samfunnsoppdrag er, hørt slik ut: "Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn." I dag er det altså skolens oppgave å gi barn og unge en kristen og moralsk oppdragelse.
I 2006 ble Bostadutvalget nedsatt for å gjennomgå formålet for opplæringen i skolen og barnehagen, og skrive forlag til en ny skolelov. Mange hadde store forhåpninger til dette arbeidet. Bostadutvalget bestod av blant annet representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn, og de klarte å komme frem til et forslag de var enige om (bra jobba!). I dette arbeidet deltok Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Utvalgets forslag til ny skolelov sa at skolen "skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religionar og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.".
|
" Vår kristne og humanistiske arv" inneholder verdier og grunnsyn som (...) blodige slag og korstog, holde treller, tortur, heksebrenning, undertrykking av kvinner, forfølgelse av jøder, sigøynere, jesuitter og homofile."
- Oda Martine Øverhaug og Siri Engen |
Både Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom ville egentlig at det ikke skulle stå verken kristen eller humanistisk i loven, men var fornøyd med forslaget fordi formuleringen sa at sentrale verdier som åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, ulike livssyn og menneskerettighetene. Her var altså mange livssyn likestilt i oppramsingen, og siden verdiene står først i setningen finnes de i livssynene, men finnes ikke på grunn av dem (En viktig nyanse!)
Les mer om forslaget fra Bostadutvalget og Regjeringen i Fri Tanke.
Regjeringen sendte så et forslag nesten helt likt Bostadsutvalgets til Stortinget for vedtak.
|
"Opposisjonen, med KrF i spissen, har fått diktere en ny formulering som ikke levner tvil om hva som er Norges statsreligion."
- Kaja Melsom
i Klassekampen |
På Stortinget var derimot ikke alle fornøyd med forslaget fra Bostadutvalget, særlig ikke KrF. KrF ville forankre skolen sterkere i kristendommen og fikk med seg Høyre og FrP. I november 2008 la Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget fram et tverrpolitisk kompromiss som styrket kristendommens stilling i loven, blant annet slik at skolegudstjenestene kan fortsette.
|
"Politikerne skriver inn formuleringen "Verdi-grunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv" i Norges grunnlov uten å vite hvordan dette skal forstås."
- Lars-Petter Helgestad i Fri Tanke |
Stortingsforslaget sa: "Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som óg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane."
La du merke til hva som var skjedd med teksten på Stortinget? Det heter ikke lenger at verdiene kommer til uttrykk i humanistisk og kristen tradisjon, men at verdiene er grunnleggende i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Det betyr at: 
- Kristendommen og humanismen er litt bedre enn alle de andre religionene og livssynene, for der er jo verdiene grunnleggene...
(Dette er et veldig kulturarrogant syn på andre livssyn!)
- Bare de som har arvet disse verdiene har dem som grunnleggende... I Boastadutvalgets forslag var "tradisjon" viktig, mens i Stortingets forslag har "arv" kommet inn. Hvorfor blir det så feil? Jo, en tradisjon kan man tilhøre selv om man ikke har vært norsk i tre generasjoner, mens arv er jo noe man får av forfedrene sine... Istedenfor å se framover mot et flerkulturelt samfunn, skal skolen altså bygge på den gode gamle norske arven... (Er det arven fra grunnlovsparagrafen som stengte jødene ute fra den norske riket Stortinget tenker på da?)
- Forslaget plasserer kristne og humanistiske verdier foran rekken av fellesverdier. Fellesverdiene blir degradert fra å være kjernen i verdigrunnlaget til kun å være eksempler på kristne og humanistiske verdier. Fordi den kristne og humanistiske arv naturlig nok rommer flere verdier enn de nevnte eksemplene, åpner formuleringen for at lærerne selv kan velge hvilke andre verdier fra denne arven de skal basere undervisningen på. For mange kristne lærere utgjør tro, frelse og nåde grunnleggende verdier i kristen kulturarv. Det gjør også budskapet om å spre den kristne lære.
Les mer om endringene i formålsparagrafen i Fri Tanke og hos Human-Etisk Forbund.
Da den norske stat og KRL-faget ble dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen skjedde det også fordi KRL-faget kom på "toppen" av en kristen skolelov, og endringen i Stortingsforliket er ikke egentlig så mye bedre. Vi mener at den norske skolen har drevtmisjonering gjennom pensum helt siden det gamle og nesten nøyrale livssynsfaget forsvant da KRL-faget ble innført i 1997, og den kristne skoleloven har bidratt til å gjøre dette mulig.
Les mer om Humanistisk Ungdoms meninger:
Pressemelding november 2008: Svært skuffet over nytt stortingsforlik.
Pressemelding april 2008: Nye skoleformål ikke gode nok.
Les Human-Etisk Forbunds temasier om formålsparagrafene.
Kortversjon av utviklingen i skoleloven:
Publisert 11.12.2008