I regjeringens forslag til ny formålsparagraf i skolen heter det at opplæringen "skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane."
Forslaget bygger på Bostadutvalget, som med representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn klarte å komme frem til et konsensusforslag etter ett års arbeid. Høyre, KrF og FrP ønsker sterkere vektlegging av kristendommen enn det Bostadutvalget og regjeringen foreslår, og derfor hadde Stortingskomiteen innkalt til høring.
- En enda tydeligere vektlegging av kristendommen enn det er foreslått av regjeringen, gjør det vanskeligere for ikke-kristne å støtte formålsparagrafen i skolehverdagen, sa Helgestad til komitéen. Det viktige her er jo fellesverdiene vi er enige om, ikke hvordan ulike mennesker begrunner disse verdiene.
Humanistisk Ungdom håper på økt forståelse for hvordan situasjonen oppleves for livssynsminoritetene.
- I media ser vi kristne politikere bli veldig sinte bare av tanken på å kanskje måtte sende barna på en skole uten kristen formålsparagraf. Disse burde være de første til å forstå hvordan det er for blant annet humanistiske foreldre å sende barna sine på en skole med kristent formål, poengterer Helgestad.
Humanistisk Ungdom deltok på høringen sammen med Utdanningsforbundet, Kirkerådet, Elevorganisasjonen, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Kirkelig pedagogisk senter.