Humanisme og sannhet

Utgangspunkt i humanisme

• Å tenke gjennom det vi opplever - "det rasjonelle element".
• Når det å tenke er å spekulere - "det agnostiske element".
• Hvordan behandle hverandre - "etikken".

DELTA-kursets formål

• En spore til å tenke basert på utveksling av erfaring. Slik utveksling bør være både ærlig og konstruktiv for å bidra til tankemangfold.
• Skjerpe vårt forhold til rasjonalitet og spekulasjon.
• Videreutvikle vår etikk gjennom forståelse av andre.
• Assistere hverandre i å avdekke det meningsfylte.

Helt sant!  Noen funderinger rundt absolutt sannhet og tankeføring.

• Bruk av absolutt sannhet som siste begrunnelse, i tide og utide.
• Tankefrihet til å ta opp temaer og synsvinkler med minst mulig absolutt sannhet og mest mulig tankerom.
• Ansvar for egne tanker, handlinger og holdninger i lys av tankefrihet.

Forholde seg til andre

Toleranse

• Nyansering av toleranse i forhold til tanker, ytringer og handlinger.
• Toleransens ytterpunkter, enten ikke rom for annerledeshet eller at toleranse koker ned til absolutt relativisme, og dermed underminerer fundamentet for meningsutveksling og kritikk.
• Bedømmelse av toleranse utifra hva det koster å tolerere, men hva da med de som har trent på å tolerere og minsket kostnaden, er det mindre verdt da?  

Form og innhold

• Bevissthet og kommunikasjon, med skille mellom form og innhold.
• Hvordan fortelle andre på en måte som gjør at innholdet kommer fram.
• Refleksjon rundt toleranse i forhold til form og innhold, med den hensikt å bli kvitt unødige misforståelser.

Egoisme eller overlevelse?

• Hva andre kan kreve av hjelp, oppofrelse av deg.
• Hva man skal eller bør føle plikt til å stille opp med, selv om det krever litt.
• Grenser mellom egoist og offer.

Tid for seg selv, krav om tilgjengelighet

• Hvorfor og hvordan det er viktig med tid for seg selv.
• Tilgjengelighet og responstid, men med rom for variasjon?

Relatere seg til andre

Det å se at man selv er en av mange, likheter og forskjeller i hvordan vi fungerer.

Gjensidighetsprinsippet, basert på forståelsen av andre med de samme grunnleggende egenskaper som hos oss selv. Nyansering av når antagelsen om at man har forstått den andre, gjelder.

Menneskesyn som springer ut fra måten å se seg selv og andre på

• Ung vellykket og suksessrik, spiller det en rolle?
• Håndtering av forholdet mellom krav fra verden og egen situasjon.
• Krav eller overførte ønsker fra familie, venner og slektninger.

Utseendet og verdensbilde

• Hvilken rolle spiller utseende, og hvordan forholder vi oss til det? I hvilken grad forskjellsbehandler vi, og hva synes vi  om det?
• Er det mer eller mindre legitimt å ikke bruke tid sammen med noen fordi man anser dem som dumme, enn hvis man anser dem som stygge?

Forholde seg til seg, altså egne erfaringer

Behovet for tilbakemelding, stimuli. Altså ikke bare sitte å fundere på egenhånd, men få innspill og forståelse hos og fra andre, som hjelper en selv.

Oversanselighet vs. rasjonalistisk reduksjon vs. undring

• Anerkjenne sine erfaringer, også de «overnaturlige»
• Forholde seg til verden ved å systematisere erfaringen og etterprøve
• Helt naturlig intenst, emosjonelt, stort, men hellig?
• Rom for opplevelser og erfaringer

Behov for noe mer? Det å avdekke eller skape sin egen mening, både mening om noe og meningen med noe.

Det absurde i tilværelsen og den store tomheten.

• Opplevelse og mottiltak.

Utsatt for verden

Godt og ondt eller bra og dårlig?

Lidelse

• Årsak og virkning, dubiøse sammenhenger i en tilfeldig og miserabel verden?
• Hvordan og hvorfor forholde seg til at andre har det vondt?
• Selvoppfattelse som et resultat av smerte?

Normal atferd og folkeskikk, tvunget i kne eller til opprør? Både i form av begrensende sjenanse eller ufrihet som begrenset handlings- og tankerom.

Uakseptable meninger, i stillhet, glemt, frosset ut eller hipt? Hvordan forholder man seg til meninger man ikke tåler, og hva om andre ikke tåler mine meninger?

Mellommenneskelig

Forhold

• Grensesetting.

Fremmedhet for seg selv og andre.

• Hvordan det oppleves, hva det gjør med oss både som subjekt og objekt.

Menneskesyn, hva er det og hvem ser på hvem?

• Konsekvenser i forhold til ansvar og etikk.

Mennesker og rettigheter

• Den «universelle» idéen om iboende rettigheter.
• Hvilken rolle spiller forestillingen om rettigheter?

Gyldig grunn, legitimering av handlinger, følelser og meninger.

• Behovet for legitimering av seg selv og sine meninger. Fokus på balanse mellom argumenter, resonnementer og følelser. Aksept for å gå sine egne resonnementer etter i sømmene, samtidig med aksept for en følelse som siste argument.

Relatere seg til seg, å se seg selv i speilet, i hvitøyet.

Å se seg selv i speilet

• Lett, vanskelig eller bare tøv?
• Dømme, unnvike, reflektere, inspirere. Hva og hvorfor?

Å være ærlig mot seg selv, og aller helst med seg selv.

Å revidere seg selv, egne tanker om hvorfor følelsene eller intuisjon fungerer på en spesiell måte i en gitt situasjon for en person.

Å forholde seg til de sidene av en selv som en egentlig mener er gale. Applisering av prinsipper som «Alle har dumme tanker, men ikke alle forfølger dem.»