Av Arnfinn Pettersen,
redaktør i tidsskriftet Humanist og rådgiver i Human-Etisk Forbund
Atikkelen er tidligere publisert i Fri tanke 01-2007
Bildet er "Sjøorm" av Hans Egede (1734)

Etymologi, læren om ords opprinnelse og utvikling, er en fascinerende forskningsgren. Men den kan også være en kilde til makt. Den som kan gjøre rede for et ords egentlige mening, har et mektig våpen i meningsutvekslinger.

Og etymologi kan misbrukes. For selv om man kjenner et ords opprinnelse, betyr ikke det nødvendigvis at man kjenner dets fulle betydning. Ord endrer mening over tid og dessuten er det, for å parafrasere Shakespeare, mer ved en rose enn dens navn. Et ord kan bety noe ganske annet og noe mer i dag enn den gang det ble til.

De av oss som har stått frem i offentligheten som ateister vet noe om ordenes makt, om hvordan et ords etymologi kan brukes som en anklage. For betyr ikke
ateisme «uten gud»? Og innebærer ikke det i så fall at vi er mennesker som definerer oss selv negativt, uten å ha noe eget, positivt innhold i vårt syn på tilværelsen? Ateismens eksistensberettigelse, hevder våre kritikere gjerne, er fornektelsen av guds eksistens. Vi har ingen egen tro. Ingen egne overbevisninger.

Den britiske filosofen Julian Baggini leverer i sin utmerkede lille bok A Very Short Introduction to Atheism (hører dere etter i Humanist forlag?) et av de mest elegante svar jeg har sett på denne utfordringen. Den inkluderer
sjøormer.

La oss si, skriver Baggini, at troen på sjøormen Nessie blant innbyggerne rundt Loch Ness, med tiden hadde vokst i omfang, slik at de aller fleste til slutt trodde på
henne. Og la oss tenke oss at de begynte å omtale seg selv som nessieanere. Den lille gruppen av mennesker som ikke trodde på Nessie ville de kalle anessieanere.

Ville i så fall anessieanernes overbevisning, altså at det ikke finnes en sjøorm i Loch Ness, være avhengig av nessieanismen? Nei, fastslår Baggini. At betegnelsen på en overbevisning er blitt til i kontrast til en annen overbevisning, betyr ikke nødvendigvis at den ene kun er reaksjon på den andre.

For det første er den sentrale ideen i anessieanismen eldre enn begge betegnelsene. Lenge før nessieanismen vokste stor nok til å få et eget navn, var det mennesker, mange mennesker, kanskje langt de fleste, som ikke trodde
at det var en sjøorm i Loch Ness. Deres overbevisning går med andre ord forut i det minste for betegnelsen nessieanisme, høyst sannsynlig også for selve ideen.

Men viktigere enn dette kronologiske poenget, er at anessieanernes overbevisning ikke er avhengig av de troendes. Selv om ingen hadde kommet på å tro på Nessie, ville anessieanerne fortsatt ha trodd det samme som de nå gjør, at det ikke er en sjørom i Loch Ness. Den eneste forskjellen ville vært at ingen ville kommet på at denne troen skulle trenge noe eget navn.

Og forholdet mellom de to blir tydelig hvis man ser på hva som ville skje hvis nessieanismen forsvant. Selv om hver eneste nessieaner skulle slutte å tro på Nessie, ville anessieanernes tro være akkurat den samme.

Deres tro er med andre ord ikke i noen forstand avhengig av nessieismen. Påstanden om at den skulle være det, er en logisk feilslutning skapt på bakgrunn av navnet, en etymologisk kortslutning som skjer fordi man overser at betegnelsen anessieanisme er en historisk og sosiologisk konstruksjon.

Akkurat som med betegnelsen anessieanisme, er det historiske og sosiologiske årsaker til betegnelsen ateisme. Den er blitt til i lys av det faktum at en overveldende del av verdens befolkning historisk sett har trodd på en gud. Det betyr på ingen måte at ateisters overbevisninger kan reduseres til en tro på at det ikke finnes en gud.

Ateister har meninger om hvordan verden er skrudd sammen, om hva som er godt og ondt, om rett, galt og ting i mellom, om hva som er vakkert og hva som er sant ? selv om det ikke skal nektes for at de kan ha ganske ulike oppfatninger om disse tingene.

Bagginis bok er en forsvarstale for én type ateisme, en ateisme som setter individet i sentrum. En ateisme hvis etikk, menneskesyn og virkelighetsforståelse er basert på fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Den er også kjent som humanisme.

Men - alle humanister er vel ikke ateister? Les mer og bli klok...