?I 2009 bekrefter et høyt ansett panel av vitenskapsmenn til verdens ledere at jorden slik vi kjenner den snart vil opphøre å eksistere Fram mot 2012 blir det utarbeidet en plan for å redde så mye av menneskeheten som mulig, men det viser seg å være umulig å redde alle. Mens Jackson Curtis og hans to barn er på en familietur i Yellowstone snubler de over et enormt forskningsanlegg i bunnen av en uttørket innsjø og oppdager den kommende apokalypsen som regjeringen har hemmeligholdt. Jackson må ta saken i egne hender og setter i gang et kappløp for å redde både sin egen familie og seg selv mens de utsettes for jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og alle de naturkatastrofer naturen kan utsette menneskeheten for. ? (fra filmweb.no)

Mens apokalypsen nærmer seg prøver styresmaktene å redde en rest av menneskeheten. Noen få utvalgte folk skal bli reddet, sammen med vår felles verdensarv ? bla.a. Mona Lisa, Shakespear og Michelangelos David. Hovedhistorien følger Jackson mens han prøver å redde sin egen familie, men i bakgrunnen er det større spørsmål som tas opp.

- Regjeringene holder den kommende apokalypsen skjult, i frykt for panikk og at planen deres om å redde menneskeheten som art skal forstyrres. Men har ikke folk rett til å kunne forberede seg som de selv synes best for jordas undergang? Bør de ikke få muligheten til å være sammen med sine venner og familie og ta farvel?

- Det går ikke an å redde alle jordas folk når verden går under. Men de store arkene som blir bygget for å redde noen nøye utvalgte mennesker er designet med tanke på komfort framfor å kunne romme flest mulig. Burde man satse på å redde flest mulig mennesker, eller er det viktig å få med seg vår kulturarv, bevis på vår sivilisasjon og bare mennesker med ?riktig genetisk sammensetning? for å sikre sivilisasjonens overlevelse?



Jeg gikk ikke ut fra kinoen med en overveldende redsel for jordas undergang ? dog muligens en litt større iver til å resirkulere søpla mi. Det fikk meg imidlertid til å tenke på hvor små vi som mennesker er i møte med naturkreftene. Og hvor mye vi alle kommer til å angre hvis klimakrisen virkelig tar av og naturkreftene treffer oss ? og ikke bare folk langt borte på små sydhavsøyer.